Sammenstilt av Astri J Ragne.
Foreningen stiftet i København, Danmark 20 juni 1965.
Æresmedlemmer: Sir Terence Ward UK (†), Jørgen Rud DK (†), Per-Åke Henrikson SE (†), Erik Hjørting-Hansen DK (†), Daniel M Laskin USA (†)
Generalsekretærer: Jørgen Rud DK 65 – 75 (†), Per-Åke Henrikson SE 75 – 87 (†), Sören Sagne SE 87 – 94
År President Kongressted
1965 – 66 Erik Husted København DK (66)
1966 – 67 Nils Westerholm Aulanko FIN (67)
1967 – 68 Eigil Aas Spåtind NO (68)
1968 – 69 Kjell Wallenius Tylösand SE (69)
joint meeting NL
1969 – 70 Mogens Glahn Randers DK (70)
joint meeting UK
1970 – 71 Erkki Oksala Jyväskylä FIN (71)
1971 – 72 Ole Gilhuus-Moe Spåtind NO (72)
1972 – 73 Kurt Lindgren Saltsjöbaden SE (73)
1973 – 74 Jens Erik Winther Århus DK (74)
1974 – 75 Aarno Sane Vasa FIN (75)
1975 – 77 Olav Hjortdal Nordwijk NL (76)
joint meeting NL
Beitostølen NO (77)
1977 – 78 Holger Thilander Kungälv SE (78)
1978 – 79 Erik Hjørting-Hansen Marienlyst DK (79)
1979 – 80 Valle Oikarinen Esbo FIN (80)
1980 – 82 Per Leikanger Aberdeen UK (81)
Joint meeting UK
Geilo NO (82)
1982 – 83 Gunnar Persson Ronneby SE (83)
1983 – 84 Martin Ritzau Århus DK (84)
1984 – 85 Arvi Tasanen Tammerfors FIN (85)
1985 – 87 Erik Jönsson Tylösand SE (87)
joint meeting UK
1987 – 89 Bjarte Grung Bergen NO (89)
1989 – 90 Erik Hjørting-Hansen Nyborg Strand DK (90)
1990 – 94 Maria Malmström Mariehamn FIN (92)
Røros NO (94)
1994 – 96 Jan Rosenquist Jönköping SE (96)
1996 – 00 Kyösti Oikarinen København DK (98)
Oulo FIN (00)
2000 – 04 Astri J. Ragne Lillehammer NO (02)
2004 - Göran Gynther Visby SE (04)
Initiativet til dannelse av foreningen ble tatt av danske Jørgen Rud. Han var meget internasjonalt orientert og hadde tjenestegjort på det kjente Queen Victoria Hospital i East Grinsted i Sussex, spesielt berømt for sin avanserte kirurgi under den andre verdenskrig.
Der traff han Sir Terence Ward som var enda mer internasjonell og som senere sto bak dannelsen av International Association of Oral & Maxillofacial Surgeons og var dens første president. Jørgen Rud ble senere både generalsekretær og president for IAOMS.
På ”Stiftelsesmøtet” 20 juni 1965 var både Sir Terence og kjente amerikanske Robert Shira tilstede med oppbakking og gode råd. Deltagere var ellers utvalgte, kjente professorer og spesialister fra samtlige skandinaviske land. Allerede året etter, mai 1966, ble den første kongress holdt i København. Foreningen hadde allerede da fått god tilslutning, med over hundre medlemmer (i dag 337 medlemmer). Det ble der bestemt at at kongressene skulle rotere mellom de skandinaviske landene (i alfabetisk rekkefølge) og holdes hvert år. Dette skjedde frem til 1985. Da hadde utbudet av internasjonale kongresser og kurser blitt så stort at man bestemte seg for kongress hvertannet år. Kongressene fikk ofte et visst ”lokalpreg” f. eks. at i Finland skulle det være krepsetid, men i Norge vintertid…Dette kunne medføre at man kunne treffe sine skandinaviske venner i Finland i august og gå på ski i Norge allerede i februar seks måneder senere. Mange, mange godevennskap og kontakter er blitt knyttet på denne måte – og blir det fremdeles…
Men med den internasjonale orienteringen foreningen hadde fra begynnelsen (nedfelt i vedtektene (stadgarne), ble heller ikke utlandet forsømt. Allerede 1968, to år etter første kongress, var det fellesmøte med Nederland i svenske Tyløsand og i 69 med britene i danske
Randers. Vi dro også selv ”på tur”, i 76 til Nordwijk am See i Nederland og i 81 til Aberdeen i Skottland. Spesielt den siste var en overdådig oppvisning i skotsk gjestfrihet, med alt fra haggis til edle, torvsmakende dråper, sekkepiper, kilt og egenfisket laks samt egenfelt hjort til banketten!
Men – selvfølgelig - hovedsaken har hele tiden vært den faglige og vitenskapelige delen av virksomheten. Å gjøre en oppramsing av alle temaer som gjennom alle år har stått på programmet, ville være fullstendig meningsløst og trettende. La meg bare nevne at i det første tiåret hadde rapporter etc et mer dentoalveolært preg, deretter kom for fullt og ganske parallelt moderne frakturbehandling, ortognat kirurgi og implantater. Ved gjennomgang av eldre programmer ser man tydelig hvordan den spennende utvikling vår spesialitet har gjennomgått i disse 40 år, avspeiler seg i aktuelle temaer og rapporter. De fremviser også et sterkt innslag av kjente, internasjonale foredragsholdere og gjester. Dessuten gir protokoller, brev og lignende en ærefryktinngivende innsikt i det enorme og frivillige arbeid og anstrengelser som ligger bak et kongressarrangement!
Et tungt navn som må nevnes i denne sammenheng, er foreningens dynamiske generalsekretær gjennom tolv lange år, Per-Åke Henrikson fra Gøteborg, også kalt ”Mr. SFOMK”. Han har dermed hatt hånd om hele 11 kongresser! En gigantinnsats som han fortjener en stor og hjertelig takk for! Organisatorisk og poetisk begavet, språkmektig og representativ og med en utrolig arbeidskapasitet - en frontfigur vi kan være stolt av!
I 1990 fikk foreningen sin første kvinnelige president; Maria Malmström fra Helsingfors, og i millenniumskiftet 2000, kom det minsann en til ( undertegnede). Fremtiden vil vise…
Rent fagpolitisk har foreningen også hatt stor betydning. Hadde det ikke vært for SFOMK, hadde vi ikke hatt så mye kjennskap til forholdene i de andre skandinaviske land.
Med kunnskap om hverandres retningslinjer, har vi kunnet stå sammen og fronte hjertesaker i internasjonale sammenheng.
Viktig er også å nevne den betydning SFOMK har hatt som debutforum for yngre kolleger. Vi er mange som har stått med skjelvende knær og presentert vår første rapport på en SFOMK-kongress. Men, i den vennlige og reseptive stemning som alltid har rådet innen foreningen, føltes det nok mindre skremmende enn det ellers ville ha gjort.
Hva gjelder utvikling, har også språket, så vel som presentasjonsformen, etterhvert endret seg. Mange og lange diskusjoner har blitt ført gjennom årene om rapportenes språk skal være ”skandinavisk” eller engelsk. Det har vel nå, i vår globale verden som det heter, blitt en allmenn oppfatning at språket skal være engelsk, mye fordi det gir en god trening for senere presentasjoner i intenasjonale sammenheng. Og ute er de gamle diabildene og inne er e-mail og datorpresentasjon... Det siste har gått fort, så sent som på Lillehammer i 2002, var det fremdeles noen dias ute og gikk..
Når dette skrives, står vi overfor en ny kongress igjen, tilfeldigvis, men meget passende, i Danmark, der det hele begynte. Gjenstår bare å gratulere foreningen med 40-års jubiléet, håpe at ”life begins at forty”, ønske lykke til med fremtiden og, på vegne av mange, takke for det den har betydd for oss.
Oslo mai 2006
Astri J Ragne